Stadig flere sliter med å betale billånet


Dette er overskriften som en del aviser har startet denne uken med. Og ja, det burde ikke være en overraskelse, uten at det dessverre gjør saken noe som helst bedre. Det eneste vi kan gjøre i Norge for å avhjelpe situasjonen, er å få kontroll på strømpriskrisen. Om vi gjør noe med det? Nei. Og det ser jo ut til at vi som befolkning også finner oss i det. Det er særdeles lite opprør rundt om, og kritiske spørsmål blir stort sett aldri stilt av pressen. Det jattes med om mer kraft raskere. Og i påvente av utopien som at vi skal få mer kraft raskere samtidig som vi ikke vil ha kraftutbygging, rasjonelt og irrasjonelt, alt etter type energiutbygging, ja så vil kua dø mens gresset gror, for å si det på den måten.

Her er mine tanker om billån, fra min profil på facebook, forfattet 23. januar i år. Jeg håper jeg tar feil i en del av mine slutninger, men billån ble nå altså dessverre en korrekt betraktning ser det ut til. Vi får håpe de andre punktene ikke går i oppfyllelse. Og håpe er vel det vi driver med fra politiske hold i dag, håper at det går over av seg selv, fordi det har jo gått bra en gang før.

God lesing.


Børsene i Europa stiger – Oslo børs opp – rentetoppen snart nådd – priser på terrassebord synker – bulkratene har gått ned = verden er friskmeldt. Og Norge var aldri syk heller.
Eller?

MAT PÅ KRITA
USA – litt tilbake på fjoråret, folk handler mat på kreditkort og kreditkortgjelden øker samt misligholdes
Norge – nå, noen måneder senere, folk handler mat på krita, via kredittkort. Kortgjelden misligholdes, med en effektiv renter på minimum 30-40%
Påstand: Vi vil få en stor oppgang i personlige konkurser, og enda verre skjebner. Umulig å håndtere en slik situasjon for de som har havnet der. Og, mat må man ha, strøm også.

Og, by the way, det aller verste er hvordan Staten tar all kostnad med å drive inn gjeld fra kredittkortselskaper og andre, som hiver penger etter alt og alle, med null omsyn eller risiko. Fordi staten har gjort inndriving av personlig gjeld enkelt, der staten betaler for ordningen med å drive inn pengene, via Namsmannen sitt apparat, som pålegger arbeidsgiver og NAV å trekke på lønn og i andre ytelser vedkommende skulle få, i hele sin levetid. Eller er man heldig, til kravet er nedbetalt og før levetiden er over.

BILLÅN NEDPRIORITERES
USA – nå i dag. folk misligholder sine billån
Norge – om kort tid, folk misligholder sine billån?

Påstand: Det begynner å hopes opp med biler for levering hos forhandlere. Salget gikk ned allerede i fjor. Mange vil miste bilen sin som følge av misligholdte lån. Da får man også en fare for personlig konkurs, trekk på lønn, osv., og havner inn i den spiralen som forklart over, hos Namssmannen.

BOLIGPRISER
Sverige, USA og Norge er de landene med høyest og helt ekstraordinær kunstig prisstigning på boliger de siste årene
Sverige – boligprisene har falt over 15%
Norge – falt ca. 2.6% (sesongjustert fra topp i august 22)

Påstand: Boligmarkedet holdes nå kunstig oppe av endring i boliglånsforskriften. På ett tidspunkt vil en nedgang komme, som følge av naturlige finansielle lover og krefter.

Får vi tvangssalg, eller vil vi hele tiden få endret reglene slik at bankene unngår å sitte med boligmassen de må ta tap på slik vi nå har sett med oppmyknimg av låneforskriften?
På et tidspunkt vil ikke det hjelpe lengre heller, er min mening.

ARBEIDSLEDIGHET OG KONKURSER
Trenger ikke sammenligne med noen andre land, her går vi nok både først og fremst i toget selv.

Påstand:
Antall konkurser eksploderer.
Antall arbeidsledige vil øke drastisk.
Antall misligholdte boliglån vil øke.
Norge opplever økt utflytting av kapital, som ellers ville vært satt i nye oppstartsselskaper i Norge.
Kapitalmarkedet, spesielt for risikokapital , forsvinner nesten fullstendig. Det er null konkurranse i det norske bankmarkedet. Bankene tar ikke særlig risiko.

Påstand: Som fører til at,
Vi skaper mindre.
Vi innoverer mindre.
Vi ender opp med å bygge velferdssamfunnet ned.
Litt som det valgprogrammet til Rødt beskriver som sitt ønskesamfunn altså.

Om jeg er pessimist?

Nei, bare fryktelig engstelig for hvordan vi nå styrer landet, hvor jeg ser stor fare for flere skader som vil oppstå, som det kan være vanskelig, og muligens umulig, å reversere elller begrense på et senere tidspunkt.

Vi står nok midt inne i et stort skifte, på flere områder. Og da tenker jeg det beste er å reorientere seg, så man iallfall vet hvor man sannsynligvis står på kartet. Hvorpå man så har en bedre forutsetning for å stake ut en kurs som er mot riktig mål. Målet om å ha et samfunn slik vi har hatt det, mer eller mindre i hele etterkrigstiden. Og der vi ivaretar kanskje den viktigste årsaken til at dette har lyktes så godt, trepartssamarbeidet!

Nå ryktes det at man tar til vett med lakseskatten, bra. Strømpriskrisen derimot, som alene kunne endret mange av punktene mine over til å bli mer nøytral enn negativ, ser vi ingen løsning på.

Så ønsker man å innføre luksusskatt. Endret boligskatt for egen eid og brukt bolig. Mer skatt på pensjon i aksjefond, og generelt nye skatter og avgifte.

Hver måned.
Nye spilleregler og endrede rammevilkår.
Hver måned.

I en global verden der stabilitet er mer verdt enn noen gang før, så opptrer vi i lille Norge som den mest ustabile og uforutsigbare staten av alle land i verden, når vi ser på de industrialiserte landene som her er en naturlig sammenligning.

Så? Hva tenker du? Har alltid gått bra, så går fint dette? Tiden er rett og slett moden for et helt spesielt politisk- og økonomisk eksperiment?

Jeg vil ikke eksperimentere.
Utover det håper jeg at jeg er skrullete og tar feil i alle mine antagelser over.